- Sagbruksveien 2, 1555 Son
- kontakt@sonkulturkirke.no
- Faste aktiviteter
Foredragsholder Kari Mangrud Alvsvåg er teolog og biskop i Borg bispedømme
Hva styrker og hva truer menneskeverdet i vår tid?
Et instrumentalistisk menneskesyn truer den grunnleggende forståelsen av mennesket som unikt, med en iboende, ukrenkelig verdi i kraft av å være et menneske. Andregjøring, avhumanisering og demonisering er fremtredende i krig og konflikt, og truer med å prege synet på mennesker også i Norge. Sosiale medier fremhever det vakre, vellykkede mennesket og bidrar til forakt for alle som ikke fremviser en perfekt fasade.
Hva betyr menneskeverd i 2024? Hvordan skal vi bevare vår menneskelighet? Hva kan kirken gjøre?
Menneskeverd vil si at mennesket har en spesiell verdighet i kraft av det å være et menneske. Det betyr at mennesket ikke er verdifullt fordi det kan være nyttig for andre, men fordi det har en verdi i seg selv. Siden mennesket har en spesiell verdighet, har ethvert menneske krav på å bli behandlet med nettopp – verdighet.
Til alle tider og i alle samfunn har menneskeverdet blitt angrepet, også i vårt land og i vår tid. Ofte har overgrepene ikke kommet til overflaten før i ettertid.
Å gjenkjenne overgrep på menneskeverdet er viktig for å kunne demme opp for ytterligere overgrep.
Kari Mangrud Alvsvåg ble i 1999 ordinert til prest for Sjømannskirken i Dubai. Tjenesten der gav et sterkt møte med et flerkulturelt samfunn, der samhandling mellom religiøse aktører sto sentralt. I arbeidet med opprettelsen av Dialogforum Østfold er hun oppfattet som en troverdig brobygger med gjennomføringskraft.
I åtte år arbeidet Alvsvåg som lektor og sosial-pedagogisk rådgiver ved videregående skoler. I dette arbeidet utviklet hun en kommunikasjon som nådde frem til ulike målgrupper. Kombinasjonen av pedagogikk og teologi i teori og praksis ble også en solid kunnskapsbase for arbeidet som rådgiver for trosopplæring i Borg under innføringen av trosopplæringsreformen.
«Kari Alvsvåg blir en biskop for vår tid», sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
«Hun reflekterer om kirken og teologiens språk i møte med en kultur der vi jager etter å iscenesette våre liv. Der vi higer etter det som er perfekt utenpå. Kari Alvsvåg vet og hun viser at nettopp i en tid der mer og mer handler om å dyrke nettopp iscenesettelsen, trengs kirkens nærvær og fortelling om en Gud som ikke gjør forskjell på folk, og om nåden.»




