- Sagbruksveien 2, 1555 Son
- kontakt@sonkulturkirke.no
- Faste aktiviteter
Arrangementsdetaljer
Hvordan et demokrati kan svekkes innenfra om fakta og felles virkelighetsforståelse tæres ned.
Flere undersøkelser peker på at det liberale demokratiet er truet globalt. Samtidig scorer Norge på topp på alle demokratiindekser. Vi er jo trygge! Eller?
Sølve Kuraas Karlsen er utdannet lærer og har jobbet med barn og unge i over 20 år fra 1. klasse på barneskolen og ut videregående. I 2019 etablerte han Tenk – skoleavdelingen til Faktisk.no, og leder i dag avdelingen med seks ansatte. Tenk utvikler ressurser for opplæring i kildekritikk og kritisk mediebruk.
Formålet til Tenk er å styrke motstandsdyktigheten i befolkningen mot feil og desinformasjon gjennom å spre oppdaterte kunnskap og verktøy.
Er desinformasjon egentlig så farlig i Norge?
Det liberale demokratiet er under press globalt. Autoritære krefter vinner terreng. Verdensledere utfordrer internasjonale spilleregler. Krig, kriser og polarisering preger nyhetsbildet.
Samtidig fremstår Norge som et av verdens mest robuste demokratier.
Vi ligger helt i toppen på demokratiindekser.
Vi er et av verdens rikeste og tryggeste land.
Vi har høy valgdeltakelse.
Vi har stor tillit til myndigheter, domstoler, forskning og medier.
Vi har sterke institusjoner, fri presse og vid ytringsfrihet.
Alt dette gjør Norge motstandsdyktig. Men det gjør oss ikke immune.
For desinformasjon angriper ikke demokratiet først og fremst ved å overbevise alle om én bestemt løgn. Den virker ofte mer snikende: Den skaper tvil om hva som er sant. Den svekker tilliten til medier, forskning og myndigheter. Den gjør det vanskeligere å føre en felles samtale. Den får mennesker til å trekke seg tilbake i hver sine virkelighetsbilder.
Og når tilliten først begynner å rakne, er den vanskelig å bygge opp igjen.
Derfor er spørsmålet ikke om Norge står på kanten av stupet. Det gjør vi ikke. Spørsmålet er heller:
Hvor lenge kan et åpent demokrati forbli sterkt dersom stadig flere mister evnen — eller viljen — til å skille mellom fakta, propaganda, rykter og bevisst manipulasjon?
Vi er trygge sammenlignet med mange andre land.
Men nettopp derfor har vi mye å miste:
- Tillit som angrepsmål
Hva skjer med Norge hvis desinformasjon ikke først og fremst angriper meningene våre, men tilliten mellom oss?
Norge er et høytillitsland. Nettopp derfor er tillit en strategisk verdi — og et strategisk mål. NSM peker på at påvirkningsoperasjoner kan ha som mål å skade tilliten demokratiet bygger på.
- Ikke «fake news», men virkelighetsoppløsning
Er den største faren at folk tror på løgner — eller at de til slutt ikke tror på noe som helst?
Desinformasjon trenger ikke overbevise alle. Det holder ofte å skape nok forvirring, mistenksomhet og resignasjon.
- Utenlandsk påvirkning i norske saker
Hvordan forsvarer et lite, åpent demokrati seg når fremmede stater forsøker å påvirke norske borgere, norske valg og norske beslutninger?
PST forventer i sin trusselvurdering at autoritære stater gjennomfører påvirkningsoperasjoner i Norge, og peker på desinformasjon som et sentralt virkemiddel.
- Valgkamp i algoritmenes tid
Kan frie valg forbli frie dersom velgerne møter en virkelighet som er manipulert, målrettet og følelsesstyrt?
Det avgjørende er ikke bare hva partiene sier, men hva borgerne faktisk ser i feeden sin.
- Ungdommens nyhetsbilde
Hva skjer med demokratiet når unge mennesker i økende grad møter nyheter gjennom TikTok, influensere, memes og algoritmestyrte klipp?
Medietilsynet peker på kritisk medieforståelse som avgjørende for å kunne delta informert i den offentlige samtalen og for å styrke digital motstandskraft.
- Eldre som digital målgruppe
Er våre mest tillitsfulle borgere også blant de mest sårbare når avsender, reklame, propaganda og journalistikk flyter sammen?
Regjeringens strategi viser til Medietilsynets funn om at alder, digitale ferdigheter og kritisk medieforståelse henger sammen, og at eldre i større grad kan oppleve det vanskelig å sjekke avsender og vurdere innhold.
- Lokal uro som nasjonal sårbarhet
Kan desinformasjon om én lokal sak — skole, innvandring, vindkraft, krig, strømpris eller kommuneøkonomi — være nok til å splitte et lokalsamfunn?
Desinformasjon virker ofte best når den hektes på reell frustrasjon. Den trenger ikke finne opp konflikter. Den kan forsterke dem.
- Kunstig intelligens og falsk troverdighet
Hva skjer når hvem som helst kan produsere falske bilder, falske stemmer og falske sitater som ser ekte ut før noen rekker å sjekke dem?
Den nye trusselen er ikke bare løgnens innhold, men løgnens kvalitet.
- Pressefrihetens paradoks
Hvordan bevarer vi ytringsfriheten uten å gjøre samfunnet forsvarsløst mot målrettet løgn?
Regjeringens strategi understreker at det verken er mulig eller ønskelig å forby usannheter — motstandskraft må bygges gjennom befolkning, medier, sivilsamfunn og myndigheter.
- Det norske selvbildet
Er Norges største sårbarhet at vi tror vi er for opplyste, for rike og for stabile til å bli manipulert?
Vi er ikke USA. Vi er ikke Russland. Vi er ikke et skjørt demokrati.
Men det kan nettopp gjøre oss mindre våkne.
Spørsmålet er ikke om Norge er et svakt demokrati. Spørsmålet er om selv et sterkt demokrati kan svekkes innenfra dersom tillit, fakta og felles virkelighetsforståelse langsomt tæres ned.
Son Kulturkirke,
Sagbruksveien 2
Son, 1555 Norge
Son, 1555 Norge
Arrangør
Dialoggruppa
E-post: dialog@sonkulturkirke.no
Tlf:: 404 08 888
Relaterte arrangement
Hvordan et demokrati kan svekkes innenfra om fakta og felles virkelighetsforståelse tæres ned.
Flere undersøkelser peker på at det liberale demokratiet er truet globalt. Samtidig scorer Norge på topp på alle demokratiindekser. Vi er jo trygge! Eller?
Sølve Kuraas Karlsen er utdannet lærer og har jobbet med barn og unge i over 20 år fra 1. klasse på barneskolen og ut videregående. I 2019 etablerte han Tenk – skoleavdelingen til Faktisk.no, og leder i dag avdelingen med seks ansatte. Tenk utvikler ressurser for opplæring i kildekritikk og kritisk mediebruk.
Formålet til Tenk er å styrke motstandsdyktigheten i befolkningen mot feil og desinformasjon gjennom å spre oppdaterte kunnskap og verktøy.
Er desinformasjon egentlig så farlig i Norge?
Det liberale demokratiet er under press globalt. Autoritære krefter vinner terreng. Verdensledere utfordrer internasjonale spilleregler. Krig, kriser og polarisering preger nyhetsbildet.
Samtidig fremstår Norge som et av verdens mest robuste demokratier.
Vi ligger helt i toppen på demokratiindekser.
Vi er et av verdens rikeste og tryggeste land.
Vi har høy valgdeltakelse.
Vi har stor tillit til myndigheter, domstoler, forskning og medier.
Vi har sterke institusjoner, fri presse og vid ytringsfrihet.
Alt dette gjør Norge motstandsdyktig. Men det gjør oss ikke immune.
For desinformasjon angriper ikke demokratiet først og fremst ved å overbevise alle om én bestemt løgn. Den virker ofte mer snikende: Den skaper tvil om hva som er sant. Den svekker tilliten til medier, forskning og myndigheter. Den gjør det vanskeligere å føre en felles samtale. Den får mennesker til å trekke seg tilbake i hver sine virkelighetsbilder.
Og når tilliten først begynner å rakne, er den vanskelig å bygge opp igjen.
Derfor er spørsmålet ikke om Norge står på kanten av stupet. Det gjør vi ikke. Spørsmålet er heller:
Hvor lenge kan et åpent demokrati forbli sterkt dersom stadig flere mister evnen — eller viljen — til å skille mellom fakta, propaganda, rykter og bevisst manipulasjon?
Vi er trygge sammenlignet med mange andre land.
Men nettopp derfor har vi mye å miste:
- Tillit som angrepsmål
Hva skjer med Norge hvis desinformasjon ikke først og fremst angriper meningene våre, men tilliten mellom oss?
Norge er et høytillitsland. Nettopp derfor er tillit en strategisk verdi — og et strategisk mål. NSM peker på at påvirkningsoperasjoner kan ha som mål å skade tilliten demokratiet bygger på.
- Ikke «fake news», men virkelighetsoppløsning
Er den største faren at folk tror på løgner — eller at de til slutt ikke tror på noe som helst?
Desinformasjon trenger ikke overbevise alle. Det holder ofte å skape nok forvirring, mistenksomhet og resignasjon.
- Utenlandsk påvirkning i norske saker
Hvordan forsvarer et lite, åpent demokrati seg når fremmede stater forsøker å påvirke norske borgere, norske valg og norske beslutninger?
PST forventer i sin trusselvurdering at autoritære stater gjennomfører påvirkningsoperasjoner i Norge, og peker på desinformasjon som et sentralt virkemiddel.
- Valgkamp i algoritmenes tid
Kan frie valg forbli frie dersom velgerne møter en virkelighet som er manipulert, målrettet og følelsesstyrt?
Det avgjørende er ikke bare hva partiene sier, men hva borgerne faktisk ser i feeden sin.
- Ungdommens nyhetsbilde
Hva skjer med demokratiet når unge mennesker i økende grad møter nyheter gjennom TikTok, influensere, memes og algoritmestyrte klipp?
Medietilsynet peker på kritisk medieforståelse som avgjørende for å kunne delta informert i den offentlige samtalen og for å styrke digital motstandskraft.
- Eldre som digital målgruppe
Er våre mest tillitsfulle borgere også blant de mest sårbare når avsender, reklame, propaganda og journalistikk flyter sammen?
Regjeringens strategi viser til Medietilsynets funn om at alder, digitale ferdigheter og kritisk medieforståelse henger sammen, og at eldre i større grad kan oppleve det vanskelig å sjekke avsender og vurdere innhold.
- Lokal uro som nasjonal sårbarhet
Kan desinformasjon om én lokal sak — skole, innvandring, vindkraft, krig, strømpris eller kommuneøkonomi — være nok til å splitte et lokalsamfunn?
Desinformasjon virker ofte best når den hektes på reell frustrasjon. Den trenger ikke finne opp konflikter. Den kan forsterke dem.
- Kunstig intelligens og falsk troverdighet
Hva skjer når hvem som helst kan produsere falske bilder, falske stemmer og falske sitater som ser ekte ut før noen rekker å sjekke dem?
Den nye trusselen er ikke bare løgnens innhold, men løgnens kvalitet.
- Pressefrihetens paradoks
Hvordan bevarer vi ytringsfriheten uten å gjøre samfunnet forsvarsløst mot målrettet løgn?
Regjeringens strategi understreker at det verken er mulig eller ønskelig å forby usannheter — motstandskraft må bygges gjennom befolkning, medier, sivilsamfunn og myndigheter.
- Det norske selvbildet
Er Norges største sårbarhet at vi tror vi er for opplyste, for rike og for stabile til å bli manipulert?
Vi er ikke USA. Vi er ikke Russland. Vi er ikke et skjørt demokrati.
Men det kan nettopp gjøre oss mindre våkne.
Spørsmålet er ikke om Norge er et svakt demokrati. Spørsmålet er om selv et sterkt demokrati kan svekkes innenfra dersom tillit, fakta og felles virkelighetsforståelse langsomt tæres ned.